Informasjon til læreren
Skogveven har mellomtrinnet som målgruppe, men passer også for ungdomstrinnet og Vg1. Aktivitetene er forankret i kompetansemål innen fagene naturfag, matematikk, kunst og håndverk og mat og helse. Her på lærersidene ligger det oppgaver og læringsforløp, og til en del av aktivitetene følger også tips og utfyllende bakgrunnsinformasjon til læreren.
STØRRE UNDERVISNINGSOPPLEGG
Skogens røtter og menneskets føtter
Skogens rolle i et bioøkonomisk samfunn
RUNDTURENE
Rundturene er korte filmer om skog og skogbruk
Mennesket og skogen
Mennesket og skogen er en billedserie som viser ulike områder for bruk av skog og skogens ressurser. Den er godt egnet til å få elever til å reflektere over sitt eget forhold til og bruk av skog. Den kan også brukes til å inspirere elevene til å sette sammen bilder og tekst.
 |
Sette sammen bilde og tekst - Elevark |
Fra frø til stor skog
Fra frø til stor skog er en film som viser utviklingen som skjer fra et lite frø til etableringen av en stor skog. Den viser også hvordan skogen hogges og hvilke hensyn som tas i den sammenheng, og hvordan dette danner utgangspunktet for en ny syklus. Den er godt egnet som en forberedelse til skogdag. I tillegg til å se filmen, kan elevene jobbe med temaet ved å lage fem spørsmål til hverandre, eller ved å gjøre oppgavene i tilknytning til filmen.
For å oppnå kompetansemålet «undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter» i naturfag, kan det passe å gjøre forsøket Hva trenger et frø for å spire.
|
|
Lag fem spørsmål - Elevark |
|
|
Oppgaver Fra frø til stor skog - Elevark |
|
|
Hva trenger et frø for å spire - Forsøk , elevoppgave |
|
|
Hva trenger et frø for å spire - Tips til lærer |
Hogstmaskina
Hogstmaskina er en diger maskin som kan felle et tre, kviste det og dele det opp i passe lengder i en og samme operasjon. Denne filmen viser hvordan maskina er tilpasset jobben den skal gjøre og terrenget den skal bevege seg i. Den viser også hvordan lengden på tømmerstokkene beregnes og hvordan tømmeret sorteres.
|
|
Oppgaver Hogstmaskina - Elevark |
TEMASIDENE
Temasidene gir en mer omfattende presentasjon, og elevene kan selv navigere seg gjennom stoffet og velge hva de vil lære mer om
Treslag
Temasidene gir en presentasjon av alle de vanligste treslagene i Norge, både i form av en billedserie og en del fakta. I tillegg har hvert tre sin lydhistorie som elevene kan lytte til. Denne teksten er også ment å brukes til lesetrening. Man kan da laste ned egen pdf-fil og eventuelt ta en utskrift. For hvert treslag er noen begrep plukket ut, og disse kan elevene jobbe med ved å benytte egne ark for begrepslæring. For hvert treslag er det også laget egne oppgaver.
Disse teamsidene er meget godt egnet til å jobbe med som en forberedelse til skogdag. I løpet av skogdagen kan det være en god idé å samle inn blader, frø, bark o.l. fra ulike trær, og deretter lage et lite treherbarium.
Men det kan være krevende å lære seg alle de ulike treslagene. Et godt alternativ kan være å konsentrere seg om to treslag av gangen, for eksempel ask og rogn, eller gran og furu.
|
|
Oppgaver Treslag - Elevark |
|
|
Begrepslæring Treslag - Elevark |
Skog og mangfold
Disse temasidene tar deg med inn i skogen, i sju ulike skogtyper. Her får du møte et mangfold av arter, både de som er karakteristiske for skogtypen, og de som har en spesiell historie å fortelle.
Skog og mangfold er et godt utgangspunkt for temaet økologi. Man kan sammenlikne to ulike skogtyper og la elevene forske på hva forskjellene skyldes. Slik får de et innblikk i samspillet mellom levende og ikke-levende faktorer. Her er noen forslag til sammenliknende undersøkelser man kan gjøre i skog:
I kompetansemålene for naturfag heter det at elevene skal
- bruke naturfaglig utstyr ved feltarbeid
- planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre
Med andre ord er det bare å komme seg ut i skogen! Her er flere tips til hva man kan utforske:
I tillegg kan man studere samspillet mellom artene. Hvem spiser hvem? Elevene kan lage både næringskjeder og næringsnett. Se eget faktaark: Hva de ulike artene spiser.
|
|
Hva de ulike artene spiser - Faktaark |
Skogene i verden
Hvilke typer skog vokser nærmest ekvator? Hvilke vokser lengst nord? Hva skjer der hvor det blir lite nedbør? Ved hjelp av dette interaktive verdenskartet, kan man se hvilke skogtyper som finnes rundt om i verden. Man får også en beskrivelse av hva som kjennetegner de ulike skogene.
Temasidene kan være en fin måte for elevene å se hva som er typisk for vår skog, sammenliknet med skoger ellers i verden. De ulike skogtypene er et tema som er aktuelt både for samfunnsfag og naturfag.
|
|
Oppgaver Skogene i verden - Elevark |
Fra skog til matfat
Et av kompetansemålene i mat og helse, er at «eleven skal kunne lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs». Disse temasidene er meget godt egnet til dette formålet. De viser hvilke arter i skogen som er spiselige, og i hvilke skogtyper man finner dem. For de fleste artene vil skildringen av dem også gi en beskrivelse av hvordan de kan utnyttes i matlaging. I tillegg kan man finne oppskrifter her på lærersidene. Der går det også frem hva som er aktuelt å sanke i de ulike årstidene.
ADVARSEL Husk at det finnes mange giftige sopper. Beskrivelsen av artene på Skogvevens sider gir ikke godt nok grunnlag for artsbestemmelse. Sopp som skal spises må derfor sjekkes av noen som har god kunnskap om sopp.
|
|
Oppskrifter på mat fra skog |
|
|
Energi i tre og energi i mat - Forsøk, elevark |
|
|
Energi i tre og energi i mat - Tips til lærer |
Skog og klima
Skog og klima forklarer drivhuseffekten, global oppvarming, konsekvenser og mulige tiltak. Dessuten tar den med eleven på hele karbonets kretsløp, steg for steg. Formålet er å rette fokus på tre som karbonlager og viktigheten av skog for å bekjempe global oppvarming.
STØRRE UNDERVISNINGSOPPLEGG
Forbrukermakt og bærekraft
Forbrukermakt og bærekraft er et undervisningsopplegg som skal gjøre elevene oppmerksomme på sammenhengen mellom personlig forbruk og global oppvarming, og dessuten få elevene til å reflektere over sin egen rolle som forbruker.
Utviklet med økonomisk støtte fra Den naturlige skolesekken.
Lærerveileder:
|
|
Forbrukermakt og bærekraft |
Lysbildepresentasjoner:
|
|
CO2 - angår oss alle |
|
|
Hvilken rolle kan skog spille? |
|
|
Tre som materiale |
Elevaktiviteter og fellesaktivitet:
|
|
Elevaktiviteter |
|
|
Fellesaktivitet - Bilder og gjenstander |
Her er tips til filmer som handler om klima, økosystemendringer, skog og opptak av CO2, og hvorfor bruk av tre er et miljøvennlig valg:
Skogens røtter og menneskets føtter
Skogens røtter og menneskets føtter er et undervisningsopplegg som består av flere elementer.
- Skogens røtter handler om skogens naturverdier, med frøspiring, vekst og mangfold som stikkord.
- Menneskets føtter handler om skogen som ressurs for mennesket, og hvordan vi påvirker skogen.
- Samtidig henspiller tittelen på Naturfagsenterets forskerføtter og leserøtter, som er en undervisningsmodell der forskning, undring og systematisk bruk av grunnleggende ferdigheter står sentralt.
Undervisningsopplegget dekker temaene bærekraftig utvikling og forskerspiren, og involverer fagene norsk, naturfag og samfunnsfag. Det er utarbeidet med økonomisk støtte fra Den naturlige skolesekken.
For læreren
|
|
Introduksjon til læreren |
|
|
Slik kan kunnskapsveggen se ut |
|
|
Lærerveileder |
For eleven
|
|
Elevhefte Frøspiring og vekst |
Skogens rolle i et bioøkonomisk samfunn
Innledning
Hvilke muligheter ligger i fremtiden? En rekke problemer er knyttet til bruken av olje. Før eller siden må bruken fases ut, og vi må finne nye løsninger. Ligger løsningen i det grønne skiftet og bioøkonomi?
Med dette undervisningsopplegget introduseres elevene for begrepet bioøkonomi. Grensene for hva tre kan brukes til utvides stadig, og elevene får skissert noen av mulighetene knyttet til skog og bioøkonomi. Samtidig skal skogen fylle mange andre roller, både for naturmangfoldet, friluftsliv og kulturlandskapet.
Den viktigste bruken av tre er fremdeles som byggemateriale og som energikilde. Undervisningsopplegget fokuserer på bioenergi, med både praktiske og teoretiske oppgaver knyttet til dette temaet.
Undervisningsopplegget
(En beskrivelse av undervisningsopplegget med kompetansemål kan lastes ned her.)
Målgruppe
10. trinn og Vg1
Tidsbruk
Forarbeid: 3 x 60 min
Praktiske og teoretiske oppgaver ute: ½ - 1 dag
Avsluttende oppgave med lokal forankring: 2 x 60 min + hjemmearbeid
Læringsmål
- Kunnskapsmål: Gjennom dette undervisningsopplegget vil elvene få en større forståelse for skogens mange funksjoner; økologisk, sosialt og økonomisk, og for hvilken rolle skogen kan spille i et bioøkonomisk samfunn.
- Ferdigheter: Elevene lærer å kartlegge skogressursene gjennom å anvende matematikk i praksis. De får også erfaring med å bruke ulike hjelpemidler og utstyr. De vil få praktiske ferdigheter knyttet til vedfyring og vedhogst.
- Kompetanse: Elevene vil få en bedre forståelse for hvorfor bruken av olje, kull og gass må fases ut, og at det viktig å tenke nye løsninger. Gjennom å jobbe med bioenergi, får de konkrete eksempler på at valgene vi gjør har betydning for miljøet, ikke bare med tanke hvilke energikilder vi velger, men også hvordan vi bruker dem.
Undervisningsmateriellet
Introduksjonsoppgave: Skog og olje - to av Norges ressurser
Bioøkonomi handler om et skifte fra fossile brensler til fornybare ressurser som skog. Både skog og olje er viktige ressurser for Norge. Gruppevise diskusjoner og oppsummering i fellesskap fungerer som en repetisjon av det elevene har lært tidligere, og som en forberedelse til det de skal jobbe med og lære om i dette undervisningsopplegget.
Faktahefte: Skogens rolle i et bioøkonomisk samfunn
Faktaheftet er beregnet på eleven. Det gir en beskrivelse av de økosystemtjenestene skogen bidrar med, inkludert hvilke produkter man kan lage av tre. I tillegg til en oversikt over hva skog kan bidra med innen bioøkonomi, får elevene en forståelse for hva som er grunnlaget for bioøkonomi, og hvilke hensyn som må tas.
Praktiske oppgaver: Bioenergi
Dette er praktisk oppgaver, som er ment som poster utendørs. Formålet med oppgavene er å gi elevene mer kunnskap om bioenergi, både om grunnlaget for bioenergi, fordeler og ulemper, og hva man bør være klar over ved fyring med ved eller pellets. Elevene blir kjent med begrep som brennverdi, volum, masse, energi og areal.
Avsluttende oppgave: Skogen og klimaeffektene
Formålet med den avsluttende oppgaven er å finne ut hvordan det står til med de nasjonale og lokale skogressursene, undersøke hvordan den lokale skogen utnyttes og gjøre en vurdering av hvilke klimaeffekter skogen kan ha.
Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SKOGLEKSIKON
SPØR OM SKOG
Sist stilte spørsmål:
Hvordan ble skogen til?
Hvordan ble skogen til? Spørsmål fra Ojnljnø Liv bli (?19)
Svar:
Oi, det var et godt spørsmål! Utviklingen av trær har nok skjedd som et resultat av konkurranse mellom artene. Alle planter trenger sollys. Trærnes egenskaper med dype røtter og solid stamme, gjorde at de kunne vokse høyere og dermed konkurrere bedre om lyset. Det ble med andre ord «lurt» å vokse høyt, og flere treslag utviklet seg. Til sammen dannet de en skog.
De eneste stedene det ikke vokser skog, er der det er for lite vann, for mye vann, for lite jord eller for kaldt.
Men det finnes jo mange planter som ikke er like høye som trær, hvordan får de sollys? De har løst det på mange ulike måter. Noen vokser på trærne (lianer, orkideer), noen blomstrer før trærne får løv (hvitveis), noen vokser der trærne ikke trives (bukkeblad), eller er raske til å dukke opp der et tre faller ned eller brenner opp (geitrams). Og mange planter tåler rett og slett å vokse der det ikke er så mye lys (bregner, mose).
Vennlig hilsen
Anna Lena Albertsen
Lære med skogen
Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.
SKOG
