Logo Hjem...
Skoleskogen

Skogleksikon

Selje

Salix caprea



Selje er en busk eller tre som blir opptil 12 meter høyt. Skuddene er grønne eller rødbrune, til å begynne med hårete, senere glatte. Bladene er spredtstilte, 4-10 cm lange, elliptiske med kort, ofte noe vridd spiss. Bladranden er svakt tannete eller mangler tenner og sitter på en 1-2 cm lang stilk. Oversiden av bladet er først håret, senere glatt og glinsende. Undersiden grå- til blågrønn, håret og med tydelige nerver.

Selje er særbu. Blomstene sitter i 2-4 cm lange rakler som før blomstring har sølvhvit "pels" (gåsunger). Hannraklen er eggformet og gulaktig. Hunnblomsten er mer langstrakt og grønnaktig. Selje danner langstrakte kapsler som springer opp med to klaffer når frøene er modne. Frøene er små og har fnokk. Seljebarken er grå og glatt som ung med ruteformede korkvorter. Senere sprekker barken opp i lengderetningen. Rotsystemet til selje utvikles etter grunnforholdene. Selje blir sjeldent over 80 år gammel.

Utbredelse
Selje vokser i det meste av Europa og i de vestre deler av Asia. I Norge finnes selje over nesten hele landet til Hammerfest i nord.

Voksested
Selje foretrekker sandig eller noe kalkholdig, næringsrik leirjord med svak fuktighet. Den er hardfør og froststerk, men vil ha mye lys. Selje er et typisk pionertre som lett frør seg på hogstflater og tidligere jordbruksarealer. Den utgjør en viktig næringskilde for mange arter. Honningnektar fra hannblomstene er viktig for bier og humler, mens andre insekter lever av blad og ved. Større dyr som hjortevilt og hare beiter ofte på lauvverket, mens lavarter trives på seljas rike bark.

Selje er ofte knyttet til kulturlandskapet, og er viktige innslag i randsonene mot jordbrukslandskapet.

Egenskaper og anvendelse
Selje er et spredtporet treslag med lite synlige årringer. Seljas yteved er hvit til gulaktig, kjerneveden rosalignende i frisk tilstand, senere rødbrun. Selje er et middels tungt treslag uten spesielt gode styrkeegenskaper (noe dårligere enn gran).

Seljeveden har vakre farger og er godt egnet til møbelvirke. Emner fra selje kan også nyttes til knivskaft og pyntegjenstander. Selje og andre Salix-arter kan være aktuelle for produksjon av energivirke.

Tidligere ble selje brukt til møbler, ski, emballasje, tønnebånd, treull og kurvfletting. Lauvet ble bruk som storfe-for. I sevjetiden om våren er det til alle tider blitt laget seljefløyter eller piper, både av barn og voksne.

Formering
Selje har egne hann- og hunntrær. Blomsterknoppene sees som gåsunger på ettervinteren. Blomstringen skjer før lauvsprett i mars-mai. Selje bestøves (pollineres) av insekter. Frøene er modne i april-juni, og spres med vinden. I tillegg til frøformering, setter selja villig stubbeskudd.

 

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om osp og selje kan lastes ned her.

 

Plakaten kan også bestilles i nettbutikken på skoleskogen.no. Plakaten er gratis, men porto vil påløpe.

 

 

Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SKOGLEKSIKON
SPØR OM SKOG

Sist stilte spørsmål:

Dobbelttre?

Spørsmål fra Ola Størøren (11): Hvis et tre vokser oppå et tre, blir det et dobbelt tre???

Hei, Ola

Takk for et artig spørsmål! Ja, hvis et tre vokser oppå et annet tre, så blir det på en måte et dobbelttre.

Noen treslag har den egenskapen at de kan vokse på andre trær. De slår da røtter i treet de vokser på, og samler vann og næring på barken til dette treet.

Det mest vanlige, er at rogn vokser på andre trær. Slik rogn kalles flogrogn. "Flog" kommer av å "fly", og har sammenheng med at rogna har fått hjelp av fuglene til å spre frøene sine. Rogn har røde bær som fuglene liker å spise. Ofte blir ikke frøene fordøyd, men kommer ut igjen med bæsjen. Når fuglene bæsjer, havner bæsjen noen ganger på greiene i et annet tre. Her kan frøet spire.

Har du sett et slikt tre? I så fall bør du passe godt på det, de er nemlig magiske! Det var i hvert fall det de sa i gamle dager. De sa at ski av flogrogn kunne gå av seg selv, og at hvis økseskaftet var lagd av flogrogn, ville man ikke hogge seg.

Beste hilsen
Anna Lena Albertsen
Lære med skogen

Se flere spørsmål og svar...


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.


Send inn ditt eget spørsmål: