Logo Hjem...
Skoleskogen

Skogleksikon

Osp

Populus tremula



Osp er et lauvtre som vokser raskt. Det kan bli opptil 25 meter høyt med kjegleformet til eggformet krone. Stammen går høyt opp gjennom krona. Skuddene er glatte og gulbrune. Bladene sitter spredtstilt på en flattrykt stilk som er like lang som bladet. Dette er grunnen til at bladene "skjelver" selv i svak vind. Bladet er rundt, 3-8 cm langt med butte tenner i bladranden. Oversiden er glinsende grønn til blågrønn, undersiden lysere grønn og glatt.

Osp er særbu. Hannraklene er grålige med et rødlig skjær. De er inntil 11 cm lange, lubne og hengende. Hunnraklene er lengre og slankere enn hannraklene. Osp danner kapsler som springer opp med to klaffer. Frøene er små med fnokk (hvit ull). Ospebarken er grågrønn på unge trær, men blir med tiden mer svartgrå. Osp har et grunt rotsystem. Ospa blir sjelden mer enn 100 år, men enkelttrær kan bli opptil 150 år.

Utbredelse
Osp finnes i det meste av Europa, samt i et belte gjennom Asia til Stillehavet. I Norge finner vi osp over hele landet, men den er mest utbredt på Sør- og Østlandet. Den nordligste forekomsten finnes i Gamviknesset i Øst-Finnmark.

Voksested
Osp har få spesielle krav til voksested, bortsett fra at den er lyskrevende. Osp er et typisk pionertre som gjerne etablerer seg på gammel jordbruksmark ol. Best trives ospa i lier med skredjord eller fin moldrik morene med friskt vannsig. Den vokser dårlig på tørr og karrig mark, samt på torvmark og vassjuk jord ( = jord med stillestående grunnvann og dårlig drenering). Også typisk kystklima med mye vind og høy luftfuktighet passer osp dårlig.

Knopper, kvist og bark på ospa er en viktig del av vinterforet for hjortedyr, hare, bever og smågnagere. Gamle og store osper er utmerkede reirtrær for hakkespetter. Forlatte spettehull kan siden huse mange ulike arter hullrugere, ekorn, flaggermus og mår. For sopper og insekter er særlig døende og døde ospetrær viktig som levested og næringskilde.

Egenskaper og anvendelse
Osp er et spredtporet treslag med lite synlige årringer. Veden er hvit til gulaktig og holder seg lys over tid. Det er liten fargeforskjell mellom yte- og kjerneved. Osp er et lett treslag med styrkeegenskaper omtrent som for gran.

Osp har liten varmeledningsevne og er derfor særlig egnet for badstu-innredning. Fyrstikker er et annet, velkjent bruksområde for osp. Osp er videre godt egnet som utvendig kledning (gjerne ubehandlet), da den mørkner lite. Den brukes dessuten til finer og sponplater, samt i fibermasse. Osp blir brukt i tresko, leker, fjøler, treull og emballasje.

Tidligere ble osp ofte brukt til takspon. Ospelauv, kvister og bark ble dessuten nyttet som dyrefôr. Osp egner seg også godt som ved.

Formering
Frittstående trær bærer frø fra 10-15 års alder, i bestand først når de er 20-30 år. Blomstringen skjer i mars-april før lauvsprett, og frøene er modne i mai-juni. Frøene er små og lette, og fnokk gjør at de kan føres langt med vinden. Osp forynges ellers lett med stubbe- og rotskudd.

Plakat:
Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om osp og selje kan lastes ned her.

 

Lenke:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/salica/popul/poputre.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 

Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SKOGLEKSIKON
SPØR OM SKOG

Sist stilte spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena

Se flere spørsmål og svar...


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.


Send inn ditt eget spørsmål: