Logo Hjem...
Skoleskogen

Skogleksikon

Or (gråor og svartor)

Alnus incana (gråor) over - Alnus glutinosa (svartor)



Gråor er et middelsstort lauvtre som blir opptil 20 meter høyt, ofte med flere stammer. Skuddene er først dunhåret, siden glatte.

Undersiden av bladene er grågrønne. Bladet er bredt elliptisk, spisst, glatt og med tette sidenerver - nesten dobbelt så mange som hos svartor. Hannraklene er 6-12 cm lange og hengende under blomstring. Hunnraklene er sittende eller har korte, behårete stilker, er små og rødbrune. Fruktene er små, flate, smalt vingete nøtter som sitter i fruktstander, såkalte orekongler. Barken er glatt og sølvgrå. Gråor har i utgangspunktet fastrot, men rotutviklingen tilpasser seg bunnforholdene. Gråor blir sjelden gammel, men enkelte trær kan bli opptil 200 år.

Svartor er et varmekjært edellauvtre som blir opptil 25 meter høyt. Svartor får gjerne en eller flere rette stammer som rekker høyt opp i den ovale kronen. Skuddene er glatte, først grønne, siden purpurfarget med tydelige barkporer.

Bladene er spredtstilte. Bladet er dobbelt sagtannet, 4-10 cm langt, til å begynne med klebrig, rundt til eggformet, oftest avrundet foran. Svartor er sambu. Blomstene er synlige allerede året før de blomstrer. Hann – og hunnrakler og frukter (orekongler), er som på gråor. Barken er først glatt og glinsende gråbrun til grågrønn, siden mørkegrå til svart og skjellaktig oppsprukket. Svartor har et svært dyptgående og kraftig rotsystem. Svartor blir ikke spesielt gammel, sjelden over 120 år.

Utbredelse
Gråor er utbredt i Nord-, Mellom- og Øst-Europa samt i nordlige strøk av Asia. I Norge vokser gråor over alt hvor skogstrær kan vokse, nord til Oldervik i Finnmark. I Sør-Norge går den opp til 1 100 moh.

Svartor finnes i mesteparten av Europa, deler av Asia og Nord-Afrika. I Norge vokser den i et kystnært belte fra svenskegrensen til Sunnmøre. Spredte forekomster finnes også i indre deler av Østlandet og nordover til Nord-Trøndelag.

Voksested
Gråor er et hardført treslag med forholdsvis stort lyskrav. Den kan vokse under mange ulike forhold, men trives best på leirblandet, kalkholdig jord med frisk fuktighet. Den vokser ofte langs åkerkanter, bekker, friske dalskråninger, elvebredder og sjøstrender.

Svartor er både varme- og lyskrevende, og trenger en lang vekstsesong. Svartor foretrekker dyp, leirblandet, kalkholdig, moldrik jord med stort vanninnhold, gjerne langs bekker og i daldrag. Svartor kan vokse på steder med høytstående grunnvann og tåler brakkvann.

Or er et pionertreslag. Det betyr at treet har lett for å etablere seg på åpne flater, for eksempel etter plutselige endringer i landskapet, som opphør av beite, ras osv.

Både svartor og gråor er nitrogenfikserende. De lever i symbiose med bakterier av Frankia slekten. Bakteriene etablerer seg i rotknoller og tar opp nitrogen direkte fra lufta. Or feller bladene grønne om høsten, og jordbunnen blir derfor næringsrik og med høyt nitrogeninnhold. Det fører til at det vokser mange nitrofile arter i oreskogen. Oreskog er en vanlig biotop for jerpe.

Egenskaper og anvendelse
Gråor og svartor har svært sammenfallende vedstruktur. Or er et spredtporet treslag med lite eller svakt synlige årringer. Veden er gulhvit som nyhogd, men på grunn av oksidasjon får den snart en oransjegul til brunrød farge. Selv om veden kan ha mange fargenyanser har den alltid et varmt, gyllent preg.

Oreved er lett med relativt gode styrkeegenskaper. Virket har lang varighet under vann, men råtner lett i kontakt med jord eller ved vekslende fuktighetsforhold.

Or egner seg til forskjellig interiør som møbler, kjøkkeninnredninger, panel og gulv. Gjennomfarget orevirke blir også brukt til å imitere andre mørkere tresorter som mahogni. Or kan videre brukes i musikkinstrumenter, billedrammer, blyanter og skaft, samt som emner for treskjæring og dreiing.

Gråor har stor betydning som erosjonsvern, særlig i leirjordsområder. Gråor er også mye nyttet til ved.

Plakat:
Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om or kan lastes ned her.

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/betula/alnus/alnuinc.htmlMer om gråor i "Den virtuella floran"
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/betula/alnus/alnuglu.htmlMer om svartor i "Den virtuella floran"

 

Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SKOGLEKSIKON
SPØR OM SKOG

Sist stilte spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena

Se flere spørsmål og svar...


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.


Send inn ditt eget spørsmål: