Logo Hjem...
Skoleskogen

Skogleksikon

Or (gråor og svartor)

Alnus incana (gråor) over - Alnus glutinosa (svartor)



Gråor er et middelsstort lauvtre som blir opptil 20 meter høyt, ofte med flere stammer. Skuddene er først dunhåret, siden glatte.

Undersiden av bladene er grågrønne. Bladet er bredt elliptisk, spisst, glatt og med tette sidenerver - nesten dobbelt så mange som hos svartor. Hannraklene er 6-12 cm lange og hengende under blomstring. Hunnraklene er sittende eller har korte, behårete stilker, er små og rødbrune. Fruktene er små, flate, smalt vingete nøtter som sitter i fruktstander, såkalte orekongler. Barken er glatt og sølvgrå. Gråor har i utgangspunktet fastrot, men rotutviklingen tilpasser seg bunnforholdene. Gråor blir sjelden gammel, men enkelte trær kan bli opptil 200 år.

Svartor er et varmekjært edellauvtre som blir opptil 25 meter høyt. Svartor får gjerne en eller flere rette stammer som rekker høyt opp i den ovale kronen. Skuddene er glatte, først grønne, siden purpurfarget med tydelige barkporer.

Bladene er spredtstilte. Bladet er dobbelt sagtannet, 4-10 cm langt, til å begynne med klebrig, rundt til eggformet, oftest avrundet foran. Svartor er sambu. Blomstene er synlige allerede året før de blomstrer. Hann – og hunnrakler og frukter (orekongler), er som på gråor. Barken er først glatt og glinsende gråbrun til grågrønn, siden mørkegrå til svart og skjellaktig oppsprukket. Svartor har et svært dyptgående og kraftig rotsystem. Svartor blir ikke spesielt gammel, sjelden over 120 år.

Utbredelse
Gråor er utbredt i Nord-, Mellom- og Øst-Europa samt i nordlige strøk av Asia. I Norge vokser gråor over alt hvor skogstrær kan vokse, nord til Oldervik i Finnmark. I Sør-Norge går den opp til 1 100 moh.

Svartor finnes i mesteparten av Europa, deler av Asia og Nord-Afrika. I Norge vokser den i et kystnært belte fra svenskegrensen til Sunnmøre. Spredte forekomster finnes også i indre deler av Østlandet og nordover til Nord-Trøndelag.

Voksested
Gråor er et hardført treslag med forholdsvis stort lyskrav. Den kan vokse under mange ulike forhold, men trives best på leirblandet, kalkholdig jord med frisk fuktighet. Den vokser ofte langs åkerkanter, bekker, friske dalskråninger, elvebredder og sjøstrender.

Svartor er både varme- og lyskrevende, og trenger en lang vekstsesong. Svartor foretrekker dyp, leirblandet, kalkholdig, moldrik jord med stort vanninnhold, gjerne langs bekker og i daldrag. Svartor kan vokse på steder med høytstående grunnvann og tåler brakkvann.

Or er et pionertreslag. Det betyr at treet har lett for å etablere seg på åpne flater, for eksempel etter plutselige endringer i landskapet, som opphør av beite, ras osv.

Både svartor og gråor er nitrogenfikserende. De lever i symbiose med bakterier av Frankia slekten. Bakteriene etablerer seg i rotknoller og tar opp nitrogen direkte fra lufta. Or feller bladene grønne om høsten, og jordbunnen blir derfor næringsrik og med høyt nitrogeninnhold. Det fører til at det vokser mange nitrofile arter i oreskogen. Oreskog er en vanlig biotop for jerpe.

Egenskaper og anvendelse
Gråor og svartor har svært sammenfallende vedstruktur. Or er et spredtporet treslag med lite eller svakt synlige årringer. Veden er gulhvit som nyhogd, men på grunn av oksidasjon får den snart en oransjegul til brunrød farge. Selv om veden kan ha mange fargenyanser har den alltid et varmt, gyllent preg.

Oreved er lett med relativt gode styrkeegenskaper. Virket har lang varighet under vann, men råtner lett i kontakt med jord eller ved vekslende fuktighetsforhold.

Or egner seg til forskjellig interiør som møbler, kjøkkeninnredninger, panel og gulv. Gjennomfarget orevirke blir også brukt til å imitere andre mørkere tresorter som mahogni. Or kan videre brukes i musikkinstrumenter, billedrammer, blyanter og skaft, samt som emner for treskjæring og dreiing.

Gråor har stor betydning som erosjonsvern, særlig i leirjordsområder. Gråor er også mye nyttet til ved.

Plakat:
Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om or kan lastes ned her.

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/betula/alnus/alnuinc.htmlMer om gråor i "Den virtuella floran"
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/betula/alnus/alnuglu.htmlMer om svartor i "Den virtuella floran"

 

Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SKOGLEKSIKON
SPØR OM SKOG

Sist stilte spørsmål:

Dobbelttre?

Spørsmål fra Ola Størøren (11): Hvis et tre vokser oppå et tre, blir det et dobbelt tre???

Hei, Ola

Takk for et artig spørsmål! Ja, hvis et tre vokser oppå et annet tre, så blir det på en måte et dobbelttre.

Noen treslag har den egenskapen at de kan vokse på andre trær. De slår da røtter i treet de vokser på, og samler vann og næring på barken til dette treet.

Det mest vanlige, er at rogn vokser på andre trær. Slik rogn kalles flogrogn. "Flog" kommer av å "fly", og har sammenheng med at rogna har fått hjelp av fuglene til å spre frøene sine. Rogn har røde bær som fuglene liker å spise. Ofte blir ikke frøene fordøyd, men kommer ut igjen med bæsjen. Når fuglene bæsjer, havner bæsjen noen ganger på greiene i et annet tre. Her kan frøet spire.

Har du sett et slikt tre? I så fall bør du passe godt på det, de er nemlig magiske! Det var i hvert fall det de sa i gamle dager. De sa at ski av flogrogn kunne gå av seg selv, og at hvis økseskaftet var lagd av flogrogn, ville man ikke hogge seg.

Beste hilsen
Anna Lena Albertsen
Lære med skogen

Se flere spørsmål og svar...


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.


Send inn ditt eget spørsmål: