Logo Hjem...
Skoleskogen

Skogleksikon

Gran

Picea abies



Gran er et rankt nåletre som kan bli inntil 45 meter høyt. Kronen er som oftest spiss kjegleformet med kransstilte grener.

De mørkegrønne nålene er firkantete, stive og spisse. Vinterknoppene er brune og eggformete, ca 0,5 cm store. Gran er sambu. Hannblomstene er først rødlige, siden gule, runde og store. De sitter vanligvis på fjorårets skudd, fordelt over hele kronen. De røde hunnblomstene sitter i toppen av treet. De er opprette og ca 2-5 cm lange.

Grankonglene er brune, hengende, ca 12-15 cm lange. Barken er grå eller rødbrun og tynnskjellet. Grana har flatrot med senkerøtter. På dårlig drenert eller grunn jord blir senkerøttene dårlig utviklet og treet dermed ustabilt og vindsvakt. Grana kan bli opptil 500 år gammel.

Utbredelse
Vanlig gran vokser i Nord- og Mellom-Europa. I Norge finnes den naturlig på Østlandet, i Trøndelag og nord til Saltfjellet i Nordland. I tillegg finnes noen spredte lokaliteter lenger nord, og de nordligste ligger i Karasjok og Sør-Varanger i Finnmark. På Vestlandet finnes noen forekomster på Voss og i Romsdal. Vanlig gran danner skoggrensen på store deler av Østlandet. Gran er et ungt treslag i Norge, og i Setesdal er den eldste, nålevende granskogen første generasjon!

Voksested
Gran er et skyggetålende treslag som kan vokse på alle typer jord, men trives best på næringsrik, dyp jord med frisk fuktighet. Moldholdig, sandblandet leirjord eller morenejord med stort innhold av finpartikler er svært gunstig for gran. På Østlandet trives den best i nord- og østvendte lier. Gran får best kvalitet på middels gode boniteter. Dersom boniteten blir for god, vokser gran så fort at andelen ungdomsved øker og veden får store årringer. Dette reduserer bruksområdet, samtidig som faren for råteangrep blir større.

I gammel granskog som ikke har vært avvirket med flatehogst, er det ofte et stort mangfold av arter. Slik skog forynges gjerne naturlig i små åpninger der enkelttrær dør eller felles av vind. Dette fører til at fuktighetsforhold og lysforhold er svært stabile over tid. Tilgangen på død ved i ulike nedbrytningstrinn vil være kontinuerlig, siden slik skog vil inneholde trær av ulike aldre. Dette gir grunnlag for et spesielt mangfold av moser, sopparter, lav og insekter som har død ved som biotop og næringsgrunnlag.

Egenskaper og anvendelse
Granveden er gulhvit. Årringene er jevne og synlige. Granvirket er lett og mykt, og har middels gode styrkeegenskaper. Veden har harpikskanaler, men disse er lite synlige. Nyskåret virke lukter sterkt av harpiks, noe som kan skille gran fra edelgranved.

Gran er det viktigste treslaget i Norge. Det er mye brukt til konstruksjonsvirke, kledning, panel og listverk. Gran blir også brukt som møbelvirke. Kvistfritt virke med tette årringer blir mye brukt i musikkinstrumenter som f.eks. fioliner.

Granfibrene er godt egnet til fremstilling av papir, og danner grunnlag for treforedlingsindustrien i Norge. Gran brukes også som råstoff i den kjemiske industrien hvor det framstilles alt fra grafiske produkter til sprit. Granflis og -spon nyttes i tillegg i spon- og fiberplater.

Gran blir også brukt som juletre, og juletreproduksjon har en viss betydning som næring.

Formering
Frittstående gran danner kongler fra ca 20 års alderen, i bestand først i 40-50 års alderen. Gran er sambu. Blomstringen skjer i mai. Hunnblomstene på det enkelte tre blomstrer ofte noe før hannblomstene, slik at hunnblomstene bestøves(pollineres) av andre trær, noe som hindrer innavl. Granfrøet modnes i september-oktober, og spres med vinden. Gran har også evnen til å formere seg vegetativt ved senkere , dvs nedbøyde grener som slår rot. Dette er vanlig i områder med dårlig frømodning, f.eks. i fjellskog.

Plakat:
Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om gran og furu kan lastes ned her.

Lenke:

http://linnaeus.nrm.se/flora/barr/pina/picea/piceabi.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 

Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SKOGLEKSIKON
SPØR OM SKOG

Sist stilte spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena

Se flere spørsmål og svar...


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.


Send inn ditt eget spørsmål: