Logo Hjem...
Skoleskogen

Skogleksikon

Fiber

Fiber er treets viktigste byggestein. Et bartre inneholder 90 % trefiber som bindes sammen av lignin, treets eget limstoff .



Fibrene varierer fra treslag til treslag: De kan være lange eller korte, tykke eller tynne. Bartrær har lange trefiber (ca. 3-4 millimeter), mens løvtrær har bare halvparten så lange fiber.

I papirproduksjonen brukes lange fiber til å gi papiret styrke. Korte fiber gir tettere overflate og bedre trykkegenskaper. Avispapir lages av mekanisk tremasse fra gran, mens finere skrivepapir er en blanding av korte og lange fiber som er frigjort kjemisk.

Vedfiber kan sammenliknes med et sugerør. Tynne vegger og stort hulrom gir porøs ved, mens tykke vegger og lite hulrom gir styrke. Ved som dannes om våren er lys og porøs, med store hulrom i fiberen. Sommerveden er mørkere og hardere.

Ved med høy tetthet (densitet) har fiber med små hulrom og tykke vegger. Løvtre har høy tetthet og tåler mye slitasje. Derfor brukes de mye til møbler og gulv. Gran og furu er lettere og mykere, men de lange vedfibrene gjør at de likevel er sterke. Bartre passer derfor godt til konstruksjonsvirke.

Kilde: Anna Nyström, Skogen i skolan 4/2004
 

Lenke:

http://www.treveven.no/temasider/papir/temaside.htmlMer om papir på Treveven

Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SKOGLEKSIKON
SPØR OM SKOG

Sist stilte spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena

Se flere spørsmål og svar...


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.


Send inn ditt eget spørsmål: