Logo Hjem...
Skoleskogen

Skogleksikon

Einer

Juniperus communis



Einer er en busk eller et sentvoksende nåletre som kan bli inntil 10-20 meter høyt. Den høyeste eineren i Norge er målt til 17 meter (Idd i Østfold). Kronen er ofte kjegle- eller søyleformet, og består av flere stammer. Grenene går ut fra stammen i spiss vinkel, og er kledd med tretallige kranser av stive, stikkende nåler. Nålene er 1-2 cm lange med renneformet overside med et bredt, gråhvitt bånd. Undersiden er grønn.

Einer er særbu plante. Eggformete, gule hannblomster dannes enkeltvis i hjørnet av årsgamle nåler. Hunnblomstene er uanselige, grønne og små. Fruktene er bærkongler som er kuleformede, kjøttfulle og 5-9 mm store. "Einerbærene" er grønne som umodne, men blir blåsvarte under modning (2-3 år). Einer har grå eller rødbrun, oppsprukket/trevlet bark. Einer kan bli opptil 2000 år!

Utbredelse
Einer vokser i hele Europa, store deler av Asia, Nord-Afrika og Nord-Amerika. I Norge finnes den i hele landet, også over tregrensen.

Voksested
Einer er nøysom. Den kan vokse på svært karrig jord, så sant den får tilstrekkelig tilgang på lys og en viss fuktighet. For å få treform må den ha god og gjerne kalkrik jord.
Eineren er en viktig næringskilde for blant annet elg, hare, storfugl, orrfugl og rype. I tillegg er flere insektarter knyttet til einer. Storfe beiter ikke på eineren, noe som fører til at den blir stående igjen som et speiselt estetisk element i jordbrukets kulturlandskap.

Egenskaper og anvendelse
Eineren har tydelige, bølgende årringer. Veden er uten harpikskanaler og har en sterk aromatisk lukt. Yteveden er smal og gulaktig, kjerneveden rødbrun til gulbrun. Einer er et middels tungt, svært varig treslag med gode styrkeegenskaper. Veden er lett å bøye, og er derfor egnet som emne for buer, vidjespenninger og fletting. Einer er mye nyttet til dreiing og treskjæring, og er svært dekorativ i skaft. Emballasje for mat og drikke har også vært vanlige bruksområder tidligere.

Einer i store dimensjoner er godt egnet til husbygging. På grunn av at veden er svært motstandsdyktig mot sopp- og insektsangrep har den hatt stor betydning for folk i kyststrøkene. Einerbæret brukes som krydder, særlig i viltretter. Den rødaktige barken på røttene blir brukt til farging av garn, og gir en lyserød farge.

Formering
Blomsteranleggene dannes på sommeren. Blomstringen skjer i april-juni neste år (avhengig av geografisk plassering). Grønne "bær" dannes sommeren etter, og de bruker enda ett til to år på å modne. Frøet spres med fugl, bl.a. storfugl, orrfugl og rype. Eineren forynges også ved senkere, det vil si nedbøyde grener som slår rot.

Plakat:
Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om einer kan lastes ned her.

Lenke:

http://linnaeus.nrm.se/flora/barr/cupressa/junip/junicom.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 

Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SKOGLEKSIKON
SPØR OM SKOG

Sist stilte spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena

Se flere spørsmål og svar...


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.


Send inn ditt eget spørsmål: