Logo Hjem...
Skoleskogen

Skogleksikon

Bjørk

Betula



I Norge finnes tre ulike arter av bjørk; dunbjørk (Betula pubescens), hengebjørk (Betula pendula) og dvergbjørk (Betula nana). I tillegg finnes det også to underarter av dunbjørk; Myrbjørk (Betula pubescens subsp. pubescens) og fjellbjørk (Betula pubescens subsp. tortuosa).

Dunbjørk - også kalt vanlig bjørk, er et middels stort lauvtre, inntil 20-25 meter høyt, med oval krone og stivt utstående grener. Årsskuddene er kledd med et dunaktig hårlag, som forsvinner med tiden, slik at grenene blir glatte. Bladene sitter på 1-2,5 cm lange stilker, er eggformete med kort tilspissing og er enkelt sagtannete. Oversiden av bladet er glatt, undersiden først dunhåret, senere glatt unntatt i nervevinklene.

Hengebjørk er et rasktvoksende lauvtre som blir inntil 30-35 meter høyt. Hengebjørk har ofte mer rettvokst stamme enn dunbjørk. Grenene vokser oppover med spiss vinkel til stammen, mens grenspissene henger ned. Skuddene er glatte og rødbrune med tallrike harpiksvorter som til å begynne med er klebrige. De trekantete, spisse bladene har dobbelt sagtannet bladkant.

Både dunbjørk og hengebjørk er sambu, med hann- og hunnblomster på samme tre. Hannblomsten sitter i ustilkete, hengende, brungule, langstrakte rakler som er synlige allerede høsten før blomstring. Ved blomstring er raklene inntil 10 cm lange. Hunnblomstene sitter i 2-4 cm lange slanke, grønne rakler. Under blomstring er disse opprette, men blir senere hengende.

Nøttene på bjørka blir ofte kalt bjørkefrø. På dunbjørka har nøttene to vinger som er omtrent like brede som selve nøtta. Nøttene på hengebjørka har vinger som er 2-3 ganger bredere enn nøtta. Raklene faller av når nøttene er modne. Barken er matt hvit på unge trær, og løsner i papirtynne flak. Senere blir barken svartaktig, hard og noe oppsprukket.

Både dunbjørka og hengebjørka utvikler fastrot der jordbunnen er dyp nok. Dunbjørka blir sjeldent eldre enn 100 år, mens hengebjørk kan bli opptil 150 år.

Dvergbjørk (også kalt kjerringris) er en lav, krypende busk, sjelden over 1 meter høy. Unge kvister er mørke og har tett, filtaktig behåring. Knoppene er små og nesten kulerunde. Bladene er stive og runde med rundtakket bladrand. Hann- og hunnraklene er opprette og skjermet av rakleskjell om vinteren. Nøttene er eggrunde med vingekant som er halvparten så bred som selve nøtta.

Utbredelse
Dunbjørka finnes i Mellom-, Vest- og Nord-Europa, i Sibir og Kaukasus. I Norge danner dunbjørka skoggrensen over hele landet, og verdens nordligste forekomst er registrert i Nordkapp kommune.

Hengebjørk vokser i store deler av Europa, i Sibir, Lilleasia, Kaukasus og Nord-Iran. I Norge vanlig i lavereliggende strøk nord til Trøndelag. Sjelden nordover (spredte forekomster i Pasvik og Saltdal).

Voksested
Dunbjørka er svært hardfør og har små krav til jordbunnen. Den tåler kulde godt, og er ikke særlig følsom for temperatursvingninger. Den kan vokse i svært fuktig jord, og en underart av dunbjørk; myrbjørk, kan overleve selv ved vedvarende vannmetning. Dunbjørk kan i mange tilfeller virke drenerende, og kan med fordel vokse i blanding med gran på områder med høyt grunnvannspeil. Best utvikling får dunbjørka likevel på frisk, urterik mark. Dunbjørka kan tåle en del skygge som ung, men blir lyskrevende etter hvert.

Hengebjørka er et varmeelskende og lyskrevende treslag. Hengebjørk vokser på tørrere steder enn dunbjørk. Den trives best på moldrik, dyp jord med frisk fuktighet, gjerne på plasser med lun beliggenhet.

Bjørk er pionertre, og etablerer seg gjerne på flater etter hogst, brann eller ras. Bjørkestrøet har en positiv innvirkning på jordbunnen ved at pH stiger og omsetningen går raskere.

Dvergbjørk er svært hardfør. Den vokser på myrer, i lyngheier og krattskog, og er vanlig i fjellet over hele landet. I Nord-Norge og på Vestlandet er den vanlig helt ned til kysten, og finnes også spredt andre sted

 

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om bjørk kan lastes ned her.

 

Plakaten kan også bestilles i nettbutikken på skoleskogen.no. Plakaten er gratis, men porto vil påløpe.

 

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/betula/betul/betupub.htmlMer om dunbjørk i "Den virtuella floran"
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/betula/betul/betunan.htmlMer om dvergbjørk i "Den virtuella floran"
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/betula/betul/betupen.htmlMer om hengebjørk i "Den virtuella floran"

 

Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SKOGLEKSIKON
SPØR OM SKOG

Sist stilte spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena

Se flere spørsmål og svar...


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.


Send inn ditt eget spørsmål: