Logo Hjem...
Skoleskogen

Skogleksikon

Barlind

Taxus baccata



Sentvoksende nåletre/-busk som blir inntil 15 meter høyt. Et av de høyeste eksemplarene i Norge er 20 meter og har en diameter på 1,6 meter i brysthøyde. Kronen varierer i utseende fra kjegleformet til eggformet eller kuleformet. Barlind er ofte flerstammet, men det finnes også enstammete tre som er rette og fine. Skuddene er grønne i tre år før de får et mer forvedet utseende.

Nålene er mørke grønne og ca 2-4 cm lange. Barlind er særbu og danner hunnblomster og hannblomster på forskjellige individer. Blomstene sitter i nålehjørnene. Hannblomstene er tallrike, gule, ca 3-4 mm store og sitter på undersiden av skuddet. De grønne hunnblomstene er mindre (1-2 mm) og ligner vanlige knopper. Frøene omsluttes av en kjøttaktig frøkappe som først er grønn, siden rød og saftig slik at den ligner et bær. Barken er tynn, rødbrun og glatt på unge trær, mens den med alderen får en gråbrun farge og løsner i tynne flak.

Barlind kan bli svært gammel, kanskje opptil 2 000 år! Alle plantedeler av barlind er giftig bortsett fra fruktkjøttet som omslutter frøene.

Utbredelse
Barlind finnes i store deler av Europa, i Nord-Afrika, Tyrkia og Kaukasus. I Norge finns den i et belte langs kysten fra svenskegrensen til Molde. På Østlandet finnes den spredt nord til Krødsherad (Buskerud) og Feiring (Akershus). På Vestlandet går den inn til Suldal og Granvin.

Voksested
Barlind trives best i fuktig og mildt klima, og tåler ikke lave vintertemperaturer. Barlind er svært skyggetålende, og svært motstandsdyktig mot luftforurensning. Barlind finnes ofte som undervegetasjon i frodige bar- og lauvskoger.

Formering
Blomstringen foregår i mai. Frøene som er omsluttet av en kjøttfull frøkappe, er modne i september-oktober. Ved hjelp av fugler som spiser bærene, kan frøene spres over forholdsvis store avstander. I tillegg til frøformering, kan barlind formere seg gjennom senkere, dvs. nedbøyde grener som slår rot.

Egenskaper og anvendelse
Barlind har en smal, lys yteved og mørk rødbrun til lysebrun kjerneved. Yteveden har ofte mørke striper. Veden har ikke harpikskanaler og er uten lukt. Årringene er forholdsvis tydelige. Veden er tung, sterk og seig. Veden holder seg svært godt, takket være det giftige stoffet taxin.

Barlind brukes noe i instrumentproduksjon, samt i eksklusive møbler, i dreie- og treskjærerarbeider, til finer og i golfkøller. På grunn av holdbarheten er den brukt til hesjestaur og gjerdestolper. I tidligere tider ble barlind brukt til armbrøst og bueproduksjon.

Taxinet i barlind blir brukt i framstilling av medisiner for behandling av kreftsykdommer. Barlind blir ellers brukt som pyntegrønt og prydplante.

Plakat:
Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om barlind og kristtorn kan lastes ned her.

 

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/barr/taxa/taxus/taxubac.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 

Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SKOGLEKSIKON
SPØR OM SKOG

Sist stilte spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena

Se flere spørsmål og svar...


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.


Send inn ditt eget spørsmål: