Logo Hjem...
Skoleskogen

Skogleksikon

Ask

Fraxinus excelsior



Ask er et stort lauvtre, opptil 30-40 meter høyt. Den høyeste asken i Norge er målt til 43,5 meter. Knoppene er store og mattsvarte.

Bladene er motsatt stilte, og består av 9-15 småblad som er smale, spisse og 4-10 cm lange. Bladene felles grønne. Grenene er grågrønne og sitter parvis oppover stammen. Ask er sambu.

Blomstene dannes i spissen av forrige års skudd, hvor mange sitter samlet i en topp. Blomstringen skjer i april-mai før lauvsprett. Nøttene er flate med tungeformede vinger. De er først grønne, så brune når de blir modne. Nøttene sitter samlet i buskaktige topper. Barken er lysegrå og glatt på unge trær, men blir mørkere og får langsgående sprekker med alderen.

Utbredelse
Ask (Fraxinus excelsior) finnes over store deler av Europa og deler av Asia. I Norge er ask naturlig utbredt i et belte langs kysten til Sogn og Fjordane, samt spredt nord til Leksvik og Frostad i Nord-Trøndelag. I innlandet østafjells finnes ask nord til Ringsaker (spredt). Enkelttrær av ask er i tillegg blitt plantet nord til Troms.

Voksested
Ask er et varmekjært edellauvtre som vokser best på dyp, kalkholdig og moldrik jord, gjerne i lune hellinger med frisk fuktighet. Ask trives også i lune elve- og bekkedrag. Ask er frostømfintlig som ung, og er særlig utsatt for vårfrost. Ask har pælerot som ung. Denne utvikles etter hvert til flatrot med kraftige senkerøtter, og er derfor forholdsvis stabil.
Ask kan danne rene bestand, men vokser ofte sammen med andre lauvtreslag.

Egenskaper og anvendelse
Ask er ringporet med tydelige årringer. Yteveden er gulhvit. Kjerneveden dannes ved høy alder, og utgjør som oftest en liten andel av stammen. Unge trær kan få falsk kjerneved (kallved) forårsaket av frostskader eller sår. Kallveden har ingen betydning for egenskapene, og vurderes ofte som dekorativt. Askeveden er slitesterk og hard samtidig som den har god elastisitet og spaltbarhet.

Ask ble tidligere mye brukt til båter, redskaper, ski og hjul, på grunn av god elastisitet og bøyestyrke. Ask er også egnet til møbler, parkett, gulvbord, kjøkkeninnredninger, trapper, dørstokker og panel. I tidligere tider var askelauv et viktig element i husdyrforet, særlig på Vestlandet. Innen alternativ medisin er askeavkok et velkjent preparat som skal være virksom mot kreft, astma og andre sykdommer.

Asketrærne er flotte å se på, og blir brukt til tuntrær, i alleer og parker. Verdenstreet "Yggdrasil" i norrøn mytologi var en ask.

Formering
Ask er i utgangspunktet sambu, men kan bli særbu med alderen. Asken setter frø fra 30-40 års alderen. Blomsten vindbestøves, og nøttene er modne i oktober. Utover vinteren spres de med vinden ved hjelp av den tungeformede vingen. De fleste nøttene ligger ett år i jorda før de spirer. I tillegg til frøformering, setter ask stubbeskudd.

 

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om alm og ask kan lastes ned her.

 

Plakaten kan også bestilles i nettbutikken på skoleskogen.no. Plakaten er gratis, men porto vil påløpe.

 

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/olea/fraxi/fraxexc.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 

Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SKOGLEKSIKON
SPØR OM SKOG

Sist stilte spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena

Se flere spørsmål og svar...


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.


Send inn ditt eget spørsmål: